I morgen starter skolen!

Segregering – når personer av samme etnisk tilhørighet/ samme kultur etc. blir bosatt på samme område slik at de kan leve akkurat som de gjorde i hjemlandet. Dermed trenger ikke beboerne å lære seg språket som snakkes i landet de bor i, og de trenger heller ikke å tilpasse seg noen ny levemåte. Dette gagner de som bor der ved at de ikke møtes med motstand eller fremmedfrykt når de gjennomfører deler av sin egen kultur som ville virke unaturlig for de som bor utenfor det segregerte området. Konsekvensen av segregering er ofte dårlig integrering. Assimilering – når en minoritetskultur må gi opp så mange sider av sin egen kultur at den mister sin etniske identitet. For eksempel hvis man forbyr opplæring i morsmålet til en minoritetskultur, forbyr nasjonale klesdrakter osv. Integrering – når mennesker skal sosialiseres inn og inkluderes i samfunnet. Målet er at personene raskere skal kunne bidra med sine ressurser i samfunnet, og da må de kunne språket i landet de bor i, de må kunne lese og skrive og de må være godt vitende om lov og rett og galt.


...trenger jeg si mer enn det for å gjøre det klart at jeg gleder meg? :D Samfunnsfag FTW!

Elwira

Elwira, ilderen som jeg ga bort før jul i fjor, døde tidlig i går. Hun måtte dessverre bli avlivet etter å ha vært syk i flere uker. Synes det er veldig trist, og har brukt ekstra mye tid på å se på ilderen min, Kevin, med triste øyne etter at jeg fikk høre om det. Men han løper bare rundt som før :) Hvil i fred, Elwira, du har det nok bedre der du er nå <3



Kevin og Elwira i skogen sist sommer, hun vasker øret til Kevin :)

<3

six o'clock in the morning on a monday night


Inspirasjon. Motivasjon. Lyst. Alle gode ting er tre – men jeg trenger, savner, husker; jeg krever den. Det er ikke vanskelig å finne den, den stikker ut fra sine gjemmesteder flere ganger hver dag. Lar meg føle den og nesten ta på den, tillater meg å legge planer og setter fyr på gløden i meg. Men det er ikke nok. Jeg krever den.


Jeg har det meste jeg kunne ønske meg – en samboer som er snill mot meg, en hund som forguder meg, en leilighet som er stor nok til at vi har fått plass til både sofa, stuebord og en stor flatskjerm-tv og jeg har nok penger til mat uten å måtte jobbe utenom skolen. Livet mitt leves ikke kontinuerlig på den lyse og lette siden – jeg har en dårlig behandlet diabetes, arr jeg bærer stolt som bevis på at jeg fant en måte å takle oppveksten på, og en familie som er litt for glade i alkohol. Likevel kan jeg ikke la være å spørre meg selv hvorfor jeg må sitte alene på natten for å skrive, hvorfor jeg har kuttet ut brød for å tilnærme meg kroppen jeg ønsker meg, hvorfor jeg ikke går lange nok turer sammen med hunden hver dag og sist, men ikke minst, hvorfor jeg aldri fullfører oppvasken slik at jeg kan starte hver dag med et rent kjøkken. Hvorfor er ikke mitt liv som livene til de jeg streber etter å bli som, selv etter mine få, men for meg, betydelige oppofringer?


Jeg mangler lysten, motivasjonen, inspirasjonen, pasjonen. Men det holder ikke, gjør det vel? Hvem har utrettet noe her i livet ved å vente på motivasjonen, det rette øyeblikket. Den unnskyldningen frigjorde meg aldri fra husarbeid hjemme hos mamma, og apropos det, jeg tror ikke jeg gjorde nok husarbeid hjemme, for jeg burde være flinkere til det enn jeg er. Hadde jeg blitt mast mer på hadde jeg kanskje skjerpet meg, men hadde jeg blitt mast mer på hadde jeg flyttet ut et helt år tidligere.


Så her sitter jeg. Oppvasktårnet mitt er mindre enn da jeg startet, samboeren min ligger alene på soverommet, det er to og en halv time igjen til vekkerklokka ringer og jeg er ikke trøtt. Jeg har pepsi max, bilderedigeringsprogram, bilder jeg kan kose meg med og en snorkende hund ved siden av meg i sofaen selv om vi nettopp har kjøpt en helt egen stol til henne.  Jeg vrir meg i sengen, tenker når jeg burde sove, dagdrømmer når jeg burde følge med, utsetter alle plikter mens jeg gang på gang bestemmer meg for å leve livet fra nå av: jeg skal gå på blueskonserter, ikke bry meg om bagateller og jeg skal gå ut av skolen med høyest karakter i alle fag.                                                                                                                                                              


Det spiller ingen rolle om jeg fortsetter å vaske gulvene etter at alle flekker og spor av hundehår er borte, og uansett hvor mye oppvask jeg tar på tirsdag kommer det til å være like fullt som da jeg begynte på onsdag. Jeg finner ikke det jeg leter etter.


Litt bilder siden sist...

Dette er Kevin, ilderen vår som er 3 år gammel
Meg og Kevin
Mamma og Pia har gitt hverandre klem i sofastolen hjemme hos mamma
Jeg har gått tur i skogen...
Jeg har fått meg insulinpumpe som ser sånn ut på magen...
Nåla jeg må stikke inn i magen ser sånn ut...
...men alt i alt er jeg veldig fornøyd med å ha insulinpumpe igjen. Jeg har shoppet nye klær, farget håret lilla (mislykket, det ble brunt) og begynt å lage smoothie flere ganger om dagen. Bortsett fra at søppeldunken utenfor leiligheten vår blir full i løpet av fem timer etter at den er tømt og tiltrekker seg vepser, kunne ikke ting vært så mye bedre akkurat nå :)

Dagens outfit 2. august 2010

Topp: Lindex
Bukse: Cubus
Sko: Liksomconverse fra Sverige

Pia har fått sin egen stol i stua!

Ja! Hun har vært så misfornøyd i det siste med at hun ikke får ligge i sofaen, og hun har virkelig protestert mot å bli innelåst i buret sitt. Derfor dro vi til en bruktbutikk i dag og kjøpte denne stolen for bare 65 kr, og hittil ser det ut som at hun liker seg der!
Har du hund? Og får den ligge i møblene, eller har den sitt eget sted?

Tatoveringene mine

Denne er arabisk, og det skal egentlig stå indre styrke, men det har blitt både skrivefeil og det mangler et helt tegn. Derfor skal denne bli gjemt bort av en annen tatovering om ikke så altfor lenge. Kommer isteden til å tatovere samme tatovering som en hel linje, altså ikke delt opp i to, et annet sted på armen.
Også har jeg denne fisken på venstre legg, og den er jeg kjempefornøyd med!
Begge tatoveringene ble tatt i Linköping, på Mad Cat Tattoo. Angrer litt på valg av studio, og kommer ikke til å dra tilbake dit for flere tatoveringer.

Har du noen tatoveringer?

Pia


30. juli 2010

Bloggen er opprettet, dusjen er tatt og nå kan jeg endelig slappe av. For en stund. Snart venter kleskjøp, tur i skogen og vasking av leilighet. Deretter følger besøk, og enda en tur. Og, før noe av det begynner venter sminkeveska på meg.

Jeg har begynt å bruke skritteller, veldig morsomt skal jeg si dere. Bortsett fra at den bare registrerer halvparten av skrittene jeg tar så er den ganske ok. I går gikk jeg visst 1300 skritt, men jeg tok den ikke på før klokken 19 heller. Men at den bare registrerte 200 skritt på en tur som varte i 40 minutter, det blir for dårlig synes jeg...

RSS 2.0